Siste helg i september var det agilitykurs med svenske Sofie M. Lourié på Klypen Agility i Østfold. Driftige Nina Garnaas og Camilla B. Horvei hadde sørget for å invitere og arrangere samlingen.
Tekst: Else Christine Fossen
Tolv ekvipasjer med både førere og hunder i forskjellige aldre og utdanningsnivå fikk gleden av å ha en instruktør som kjenner gårdshundens styrker og særegenheter for denne sporten, og det var flere som fikk seg noen aha-opplevelser i møte med Sofie.
I trening med hund er det viktig å bli kjent med den enkelte hunds styrker og svakheter, men felles for gårdshunden er at de er signalvare, liker å være nær og liker å jage. Dette er en del av rasestandarden, og egenskaper vi som trenere må være klar over og utnytte.
En gårdshund er i tillegg smart. Den kan gå litt lei hvis det blir mange repetisjoner av samme øvelse, og den tenker selv. Dette er vel noe de fleste av oss har erfart.
Signalvar – dette betyr at hunden er var for de signalene vi gjør med kropp og stemme. Dette kan vi utnytte ved å bruke samme kommando, men med forskjellig tonefall, vil hunden oppfatte kommandoene forskjellig. For eksempel kan et mildt tonefall bety slak sving, mens samme kommando med mer trykk kan bety skarp sving.
Hvordan vi holder hender, armer og føtter, og hvordan vi fører kroppen kan de være mer vare for enn andre raser, og dette må vi som førere være klar over i vår handling. For eksempel kan myke bevegelser bety slak sving, mer kontant bevegelse skarp sving.
Og når vi legger kropp og stemme sammen får vi presise, og forståelige, kommandoer for hunden.
Dette betyr og at fører ikke trenger å ha så mange kommandoer i hodet, og om hunden for eksempel ikke oppfatter at den skal svinge mykt eller skarpt så har den i hvert fall svingt riktig vei, og det kan være mulighet for å ta neste hinder riktig likevel.
Her må man også lære sin hund å kjenne – et litt skarpt «nei» under trening – og noen har en flat hund resten av treningen, mens på andre preller det lettere av. Noen må være milde og blide i alle sine kommandoer, mens noen hunder tåler litt mer kraft i stemmen. For mange repetisjoner av samme kommando kan hunden oppfatte som mas eller gjøre hunden uoppmerksom og sløv.
Vil være nære – agility er noe vi gjør sammen, og skal hunden løpe, så må fører løpe. Kommer vi for langt unna så kan dette gjøre hunden litt «lat» – Jeg ser deg der fremme, men jeg vet at du venter så jeg tar den tiden jeg trenger. Da er det bedre å nesten ha et kappløp med hunden for å få mest mulig fart. Her så vi i helgen noen hunder med mye driv forover, mens noen måtte ha mer støtte fra fører i form av at fører ikke kom for langt foran.
Liker å jage – dette kan vi utnytte for å skape selvstendighet og fart fremover, og ved å belønne med kasteleke eller ball så skaper vi fart og fremdrift samtidig som vi belønner. Hunden skal tenke at dette er alltid det morsomste den kan velge å gjøre!
Sofie understreket også viktigheten av å vite hva som er målet og hvordan man kommer seg dit. På vei mot målet, for eksempel innlæring av et hinder, er det flere trinn på stigen, og man må ikke hoppe over et trinn. Av og til må man gå tilbake et trinn eller to, og det er lettere om det litt kort mellom trinnene enn at man må ta et kjempeskritt. Tenk deg en stige der et trinn mangler…
Vi førere har alle forbedringspotensialet og det er fint å få påpekt disse. Vi kan ha lagt til oss vaner/uvaner som vi ikke er klar over, og da er det fint å få nye øyne til å se på oss. Sofie mente derfor at vi alle har godt av å gå for forskjellige instruktører av og til.
Det var utrolig gøy å se hvordan alle hundene jobbet. Det var full motivasjon, positiv stemning, og selv om hundene var dyktig slitne på siste økt søndag stod de på til siste slutt.
Det må også nevnes at Sofie var imponert over nivået på alle ekvipasjene.
Utover det faglige er det alltid hyggelig å treffe DSG-entusiaster. Felles lunsj, prat mens vi venter på tur, og mange av oss hadde en hyggelig middag i Moss lørdag kveld.
Klypen Agility har fine treningsforhold i hall, fine turmuligheter, og noen av de ivrigste fikk tid til å plukke med seg mengder av kantarell fra østfoldskogen.
Vi håper Sofie har anledning til å komme tilbake ved en senere anledning, og takker arrangørene for vel gjennomført!
